Jævla pedo!

Kjære Jon Kanon. Jeg vurderte å begynne dette brevet med noe mindre vennlig - hei, for eksempel, eller til, eller jævla. Så blei det kjære, likevel - jeg har jo vært glad i deg, på en måte. Og jeg er for lengst ferdig med å hate deg. Jeg er åpen for at det er mulig... Continue Reading →

Mitt nye forsett:

Komme meg ut av arbeidsrommet før sola går ned. Gå tur i minst en time. Det trengs, hvis ikke den nye klassen min skal ta knekken på helsa! Klarte det i dag 😁 hva gjør du for å stresse ned?

Kjære Anders.

Kjære Anders. Husker du Jannicke? Hun gikk i klassen til Andreas og jeg tror ikke du kan ha glemt Andreas. Jeg skreiv brev til henne her om dagen, mest om Andreas, men litt om deg, også. Og nå har jeg lyst til å skrive at det er derfor jeg skriver til deg, at jeg kom... Continue Reading →

Kjære Janicke.

Husker du meg? Jeg har løfta deg opp med ski og staver og termodress og løpt hujende rundt og rundt skiløypa utenfor skolegården med deg. Ned den lille slake bakken hukte jeg meg ned så det skulle gå fortere, hvinte så det skulle bli ekstra spennende. Jeg bar deg rundt og rundt, «vil du mer?»... Continue Reading →

A question of morality? Integrity? Love?

Amongst the children in our classrooms are the wounded, voulnerable ones desperatley looking for understanding and belonging. I have seen the effect a popular writer visiting the school whith a AD/HD t-shirt has on the kids that struggle in that general direction. The pride, how their burden suddely becomes their cool. I, of cuorse am... Continue Reading →

Blog at WordPress.com.

Up ↑